Den evige kamp for katten

DEN EVIGE KAMP FOR KATTEN.

Av Kari Mills

 

Allerede i år 1913 gikk vår daværende leder og redaktør i Stavanger Aftenblad, Lars B Oftedal, ut i media med appell om at folk ikke måtte reise fra katten i ferien. Samme appell ble forelagt presten til orientering for sitt publikum.

Det synes å være en ting som aldri kan sies for ofte og er faktisk like aktuelt i dag, 101 år senere.

Tidlig på 1950-tallet appellerte vi, Dyrebeskyttelsen, om å gi katter p-piller for å unngå uønskede kattekull og deri holde bestanden nede. Det var på den tid forbudt å sterilisere/kastrere katter i Norge. Forbudet gjaldt helt frem til 1991. Jeg tok problemet opp med Landbruksdepartementet og etter iherdig diskusjon ble forbudet opphevet. Seieren er vår.

 

Neste sted var å få slutt på den ukontrollerte avlivingen av katter som Stavanger Kommune stod for. Her ble ikke bare hjemløse katter avlivet, også huskatter og rasekatter gikk med i dragsuget. Det ble en langvarig og slitsom kamp på 5 år. Midtsommeren 1996 inngikk vi (DSR) og Stavanger Kommune en samarbeidsavtale om økonomisk støtte til sterilisering/kastrering av hjemløse katter. Det var aller, aller første gang en slik avtale ble oppnådd i Norge. 1 1998 inngikk vi lik avtale med Randaberg Kommune. Høsten 1998 oppnevnte Statens dyrehelsetilsyn på anmodning fra Landbruksdepartementet en tverrfaglig arbeidsgruppe for å utrede ulike sider ved forholdene rundt eierløse/forvillede katter. Arbeidsgruppen hadde følgende sammensetning:

 

Statens Helsetilsyn v/fylkeslegen i Vestfold : Finn A Johnsen

Direktoratet for Naturforvaltning : Erik Lund

Norsk Huskattforening: Bodil Eikeset

Dyrebeskyttelsen Norge/DSR: Kari Mills

Trondheim Kommune: Svein Gismervik

Statens dyrehelsetilsyn – Sentralforvaltning: Merete Støvring

 

Det ble mange møter og grunnleggende informasjon innhentet fra inn- og utland. Rapporten ble ferdigstilt Februar 2001. Siden arbeidsgruppen ble oppnevnt i 1998 hadde Landbruksdepartementet fått ny politisk ledelse. Den nye landbruksministeren, Bjarne Håkon Hanssen, anså ikke eierløse og forvillede katter som et like stort problem som sin forgjenger Kåre Grønnes. Arbeidsgruppen vil bruke 10 mill NOK pr år i en 5 årsperiode 2001-2006 på landsbasis til sterilisering/kastrering, merking og holdningsskapende arbeid. Merete Støvring, veterinær, leder og sekretær for arbeidsgruppen uttalte til VG 31 Mai 2001 at « ja det er mye penger, men ikke mer enn akkurat det som må til for å behjelpe problemet».

Kattene påføres store lidelser som sult, kulde og sykdommer. Landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen avfeide arrogant det hele.

 

Fremdeles er frivillige organisasjoner og private dyrevenner nedtynget i arbeid for å hjelpe mishandlede, forlatte og vanskjøttede katter. Det kunne vært over, men politikerne ville det ikke slik. I mellomtiden lider kattene. Useriøse dyreeiere øker. Kattene har ingen rettigheter – ingen offentlig instans tar hjemløsheten, mishandlingene og vanskjøtselen på alvor, selv om dette er Norges største dyrevernproblem. Vi leser om tragediene, vi hører om tragediene og vi opplever tragediene år etter år.

Ingen må si at vi ikke har forsøkt.

 

Rapporten er på 73 sider pluss 10 vedlegg. Kan leses på : http://norskhuskattforening.net.